Bjørn Bredesen

Takk for alle gode minner kjære fetter! Hilsen Vera og Stein.

Takk for alle fine og gode stunder vi hadde på pistolskyting! Hvil i fred Bjørn. Dette blir spesielt å reise på skyting uten en god kamerat.

Minneord til Fofo i begravelsen: Kjære fofoen min.. Jeg er så utrolig glad for at akkurat du har vært fofoen min. Men så er jeg så trist fordi vi ikke skal snakke sammen på en stund nå. Du har lært meg så mye, og gjort så mye gøy sammen med meg. Du tok oss med på så mange fisketurer, både på is og vann. Jeg kommer alltid til å huske at vi så på lynet ute på terrassen, og at vi ga småfisk til reven. Du lærte meg å sløye fisk, så pappa slapp å ta på de. Kløyve ved har du også lært oss, og å stable den riktig etterpå såklart. Selv til siste slutt har du lært meg nye ting. Det er ikke mer enn noen uker siden du lærte meg å sortere søppel riktig, og selvfølgelig hvilken rille pizzaen egentlig skal stekes. Deg kunne jeg alltid ringe. Jeg kunne fortelle om festen jeg hadde vært på. Eller hvor sliten jeg var av to nydelige jenter. Også kunne jeg høre på alle de tusen prosjektene og planene du hadde for absolutt alt. Du var en person jeg kunne fortelle alt, uten å noen gang føle meg dårlig. Du var så god, så unik og ærlig som bare du kunne være. Jeg er så lei meg for at jeg ikke fikk holdt deg helt til du var fremme. Men jeg lover å alltid ha deg med meg. Håper så inderlig du har det fint der du er nå, nå kan du ro så langt du bare vil uten årer.

Varme tanker til Inger og familien

Takk for alle flotte jaktturer sammen Bjørn Vil i fred Bjørn

Mine minneord til Fofo fra begravelsen: Jeg har lyst til å si at jeg er så glad og takknemlig for at Fofo var min Fofo med hele seg. Han har tatt oss med på hobbyer og lært bort med lidenskap og glede. Vi har fisket både sommer og vinter, med mygg og beinbrudd, vi har snekret fuglekasser sammen, fått være med i snekkerbua, med saga, dreiebenken og verktøy. Og han har vist oss alt sammen og lært oss det han kan. Og vi har pusset og pusset med sandpapir til Fofo godkjente kunstverket. Det er jeg veldig takknemlig for. Og selv om alle barna på skolen syns matboksen min i tre og næver var litt rar, så var jeg stolt og brukte den hver dag. For den hadde Fofo og jeg laget sammen. Og Fofo hadde det tryggeste fanget å sitte på. Til slutt vil jeg si det Tiril sa første gang hun snakket med Fofo: «Fofo er herlig» sa hun. Og det syns jeg også.

Takk for gode og morsomme minner Bjørn, og for alt du har spikket og snekret, og som pryder kjøkkenet vårt. Våre varmeste tanker går til din kjære Inger, du har vært hennes bauta i livet Kondolerer til familien og hvil i fred Bjørn ️